Sangskattens verdi for barn og voksne.
Alle foreldre synger litt for deres barn, f.eks. er god natt sanger en populær aktivitet i de fleste hjem, uansett om han synger etter Kygo eller Bæ Bæ Lille Lam.
De fleste foreldre kan også et par sanger som «Lille petter edderkopp» og «Fola Fola Blakken». Vi har slike ad-hoc dagligdags bakkatalog i våres kultur, hvor vi kan ta de småbarn sangene og sanglekene som vi liker best eller er vokst opp med.
Det er flott å lage musikk og rytme med barn på den måten, og barnene lyser alltid opp når de hører musikk og sang. Babyer begynner å rokke på rumpen eller sparke med beinene, eldre barn løper rundt og danser. Alle barn elsker å lage musikk sammen med deres foreldre, uansett hvor dårlig mor eller far synger ;-). De kjente sangene som du finner i den flotte boken «Alle mine dejlige børnesange» (på dansk)
har også en stor kulturell verdi som stimulerer barnets identitetsskapelse.
Fagtesanger og sangleker trener også både fin- og grovmotorikken, og ordforrådet kommer ofte også i arbeid – så syng, spill og lek alt det dere kan. I bilen, på stranden, på sykkelen, i barnehagen og i badet. Bruk gjerne erteposer, ballonger og fallskjerm, som vi også har i sortiment til å variere aktivitetene.
Men hvorfor sier vi hos Lekeakademiet at musikk er hjernegymnastikk?
Hjernen kommer i aktivitet når vi spiller og synger.
Forbindelsen mellom musikk og intelligens ble påvist på 9-tallet, da boken «the Mozart Effect» kom ut. At man blir klokere av å lytte til Mozart er senere blitt tvilt på, men helt ny forskning viser at hjernens evne til å anvende høyre og venstre hjernehalvdel samtidig i høy grad utvikles av musikalsk aktivitet. Musikk bygger bro mellom høyre og venstre hjernehalvdel, fordi selve hjernebjelken mellom de to halvdelene kommer i gang når hjernen skal forstå musikk. Når ditt barn spiller og synger, er de i virkeligheten i gang med en av de mest komplekse hjerneaktivitene som finnes. Både høyre- og venstrehjernehalvdel, samt den seneste utviklede delen hvor intellektet sitter, Neo Cortex, settes i aktivitet. Musikk er den høyeste utviklede formen for lyd som finnes og som aktivitet er det en uovertruffen måte å utvikle hjernehalvdelens samspill. Men hva betyr det for ditt barns utvikling?
Musikkens fordeler kan sees på hjerneskanninger.
Nå setter vi fokus på den form for musikk som ikke er gjengivelse av kjente sanger, men improvisasjon. Altså musikalsk aktivitet som oppstår akkurat her og nå, uten noter og kjente melodier.
Kanskje du har akkurat kjøpt våres lekre rytmikk sett i tre til din 3 åring?
Du tenker kanskje at det høres ut som noe forferdelig når barnet starter med rytme utstyr. Men tenk igjen. For når barn f.eks. slår på en tromme og improviserer musikk så aktiveres selvkritikken og objektiviteten, og i stedet kickstarter hjernens senter for selvutfoldelse, innovasjon og kommunikasjon. Hjernen arbeider i et frieri og mer uttryksfult gir, når barnet improviserer. Det vet vi fra forskeren Charles Limb, neurolog og violinist, som vet å sette musikere til å lage både jazz-improvisjoner og hop hop rap under en hjerneskanner, og dermed beviste at improvisasjon aktiverer flere deler av hjernen enn noen annen aktivitet. Man kan se på skanningen hvem sentre i hjernen som arbeider når en rapper rapper eller jazzmusiker glir opp og ned klaveret. Hjernen arbeider på nye måter og integrerer mange forskjellige prosesser som ellers kun foregår adskilt. Både når ditt barn synger «Bæ Bæ Lille Lam» eller en av de nye pop-sangene fra MGP, oig når barnet bare improviserer på den flotte sittetrommen under her:
Eller på en flott rød munnharpe:
Så kan det sees på en MRI-skanning at det skjer veldig mye i hjernen, nye neurologiske forbindelser utvikles og stimuleres. Det øker barnets lære evne, konsentrasjonsevne, hukommelse, kreativitet – også stimuleres både motorikken, sosialiteten (hvis dere er flere som spiller og synger sammen), identitetsutvikling og til slutt, høre- og synssansen. Synssansen, spør du? Ja, skanninger viser også at synssansen sammen med høresansen aktiveres ved musikk, fordi det involverer våres forestillingsevne. Vi forestiller oss musikk. Derfor kunne den døve Beethoven komponere vidunderlig musikk til tross for sitt handicap.
Men vi blir ikke kun klokere av musikk – musikk bringer også med seg stor glede. Hvorfor?
Hjernen belønner musikalsk aktivitet
Musikk som terapiform, rent medisinsk har vært anvendt i mange tusen å i verdens gamle kulturer. Å anvende musikk i behandling av for eksempel kronisk smerte og hjertearytmi er i dag internasjonalt anerkjent. Musikk kan helbrede kroppen. Det er i seg selv ganske rart å tenke på!
Det har overraskende nok en helt hardcore naturvitenskapelig forklaring på hvorfor musikk snakker til både kropp og følelser hos menneser. Det er fordi at musikk påvirker hormonene som har innflytelse på pust, hjertefrekvens, søvnkvalitet og stress/angsttilstand.
Forskning viser at det limbiske systemet i hjernen påvirkes av å lytte til musikk, og derfor utløses belønninger i kroppen som skaper tilpasshet, harmoni og glede – blant annet hormonet dopamin. Musikk gjør oss simpelthen motivert for å lære mer. Barn som undervises i musikk blir også mer intellektuelle og dyktigere til språk – det viser forsøk med forskjellige fags innvirkning på intellektet hos barn.
Klar, ferdig, spill!
Nå er du kanskje overbevist om at en så flott tromme som f.eks. denne her:
Eller en kul ukulele som denne her:
absolutt burde ha sin faste plass hjemme hos dere.
Det håper vi her hos Lekeakademiet. Utover den spontane gleden som musikk tar med seg inn i stuene og hjertene hos deres familie, så utvikler musikk så mange områder av deres barn – både sosialt, kulturelt og ikke minst – mentalt. Du skal ikke bekymre deg om dere kan spille melodiene og rytmene riktig. Improviser i stedet for. Spill det som faller deg inn. Det er her de store fordelene ligger og barn gjør det helt av seg selv. Hva er det egentlig som kan defineres som et instrument kan jo diskuteres – barn kan spille på stolbein, ballonger, koster, meloner og deres egne kinn.
Å kunne spille allerede kjent musikk korrekt, slik at det er gjenkjennelig for andre, er naturligvis en flott ting. Det å lære å lese noter eller spille med andre har veldig mye med både brøkregning og andre matematiske begreper å gjøre, og med musikk læres ellers abstrakte forståelser inn på en morsom og sosial måte. Så kom i gang med notelesing – hvis dere har lyst.
Men den neurologiske forskningen i biomusikalitet viser oss at improvisasjonsmusikk, hvor du og ditt barn bare spiller det som faller dere inn, også stimulerer hjernen og dermed våres utvikling på helt unike måter. Både kommunikasjon, refleksjon, den logiske tenkning, hukommelsen, synet, hørslen og hukommelsen stimuleres ved musikalsk improvisasjon. Og det er enda kun de områdene av hjernen vi på dette tidlige stadiet i neurologisk forsking at hjernen kjenner til.
Musikalsk og rytmisk aktivitet er virkelig verdt å ta med i de dagligdagse aktivitetene med ditt barn, fordi det er direkt forbundet til menneskets evne til å være innovativ og være tilstede i øyeblikket til problemløsningen på et intuitivt plan og i samarbeide med andre.
Det er bare å komme i gang!
Kilder: